Publiser av Fjellgeita78

Sandnesfjellene rundt.

20.05.21

Idag fikk jeg sporadisk lyst på en fjelltur. En riktig lang fjelltur.

Jeg parkerte ved Dale sykehus i Sandnes. Jeg var det første menneske som hadde ankommet stedet, ikke en kjeft var å se enn så lenge…

Velkommen til Hana-Lifjell turområde! Turgleder i Sandnes.

Skyene som hadde samlet seg tidligere, var nå forduftet på himmelen. Det ville bli en riktig så fin dag og med fine naturopplevelser.

I den koselige og lune bukten,- Dalsvågen er et yndig og populært badested for voksne og barn. Her kan en fint campe. Flere bålplasser er laget til neste grillhygge.

Her kan man velge og vrake blant mange trær til å henge i hengekøya…

Dalsvågen

Det er flust med stier der i Daleområdet som går på kryss og tvers, men jeg valgte å gå mot Bystranden. Denne stien gikk langs hele Gandsfjorden. Terrenget var temmelig kupert. Det gikk stort sett i berg og dalbaner imellom tett høyvokst barskog, karrige berg og staute fjell. Så snart jeg kom meg opp fra vegetasjonen, fikk jeg en sugende utsikt på fjorden og over den.

Fjelltoppen du ser til venstre er Dalsnuten.
Den sagnomsuste Sprettraubakken- «shortcut til Lifjell.

På stien kunne jeg finne godt tilrettelagt med tauverk å holde seg i, stiger å komme seg over sprekker i fjellet og lemmer/planker som jeg kunne gå over de verste myrpartier.

Godt tilrettelagt på turstiene.

Imens jeg gikk, kunne jeg høre lystig fuglekvitter i de tette trærkronene. Luktene var fantastisk å ta inn og solen varmet godt på huden.

Nydelig flora fant jeg også på min vei.

Midtveis til Bymarka, fant jeg en ny vik,- Bjorhamn. Her gikk jeg helt ned til fjæra og kunne innånde den rame tang og taren. En måke med sine unger satt og bivånet meg vaktsomt, mens jeg passerte intetanende og i fred og fordragelighet.

Bjorhamn.

Sulten gnog plutselig i tarmene mine og jeg måtte innta en tidlig lunsj. Der hvor jeg smugspiste på en skive, kom en gammel mann med sin trofaste hund luskende til.

«Javel, du måtte ta deg en niste?, spurte mannen lurt.

«Ja, jeg gikk plutselig tom, svarte jeg.

« Ja, sånn kan det gå. Jeg har en banan i sekken, som jeg håper jeg kan klare meg med og spise når jeg har kommet meg til topps av Lifjell, svarte han så.

Det var ikke mye tenkte jeg. Jeg forbrenner som en gammel traktormotor. Må spise hele tiden.

Etter å ha gått et par kilometer til, hadde jeg mistet de røde merkene som indikerer på at jeg er på rett spor. Jeg fant en stor maurtue med yrende liv i en skråning og videre kom jeg til en ny vik.

Jeg bannet lavt. Måtte rote rundt og lete. Fant frem kartet og sonderte meg ut hvor jeg var. Jeg gikk tilbake et stykke, da jeg endelig kom på sporet igjen.

En pekepinn at en må ikke ta det forgitt. Vær vaktsom på hvor du går og ha alltid med kart og kompass.

Jeg passerte flere stikryss hvor en kunne ta shortcut til Lifjell, men jeg ville og var nysgjerrig på Bymarka. Så jeg fortsatte rett frem.

Et nytt skilt kom opp og informerte meg at jeg hadde bare 200 meter igjen til målet. Alltid oppmuntrende å få slike tegn, tenkte jeg. Et høyt leven av breking møtte meg, da jeg ankom stedet.

På en grønn og saftig mark klynget flere sauer med sine små lam seg. Lihalsen ligger mellom fjellene. Ved fjorden ligger det en strand og et båtnaust. Du kan gjerne ta en avstikker til fjelltoppene mens du er her, men jeg måtte videre mot Lifjell, så jeg gikk tilbake til stiskillet og østover.

Terrenget høynet igjen og pånytt fikk jeg flotte utsikter. Denne gangen også mot Hommersåkfjellene og innover Strandalandet.

Etterhvert ville stien ha meg i en annen retning igjen. Denne gangen gikk den mot sør og snart kunne jeg se antennen på Lifjellet, men det var ennå et godt stykke til jeg var opp til den.

Fikk mange fine utsiktspunkt på veien.

Jeg fant meg en lun plass for å ta lunsjen. Flere skoleklasser kom flokkende til. Jeg overhørte en kommentar:

« Fyttigrisen, dette var jammen tungt! 4 timer har vi brukt!!! Det er det verste jeg har vært med på!, klaget hun til klassevenninnen sin.

Jeg måtte smile. Ja, det er en riktig utfordrende tur. Ikke for nybegynnere akkurat.

Utsikter til Livarden—–>

Jeg mumset i meg maten og drakk en kopp rykende kaffe og nøt naturen rundt meg. Vel vitende at jeg hadde et godt stykke igjen av turen. Men det var lenge til solen ville duppe ned i horisonten, så jeg hadde riktig så god tid på meg.

Utsikter ned til Nordafjellstjørna.

Jeg ville finne meg et fint sted å henge med køya mi og hadde som neste mål å komme meg ned til Dalevatnet.

Jeg rundet Nordafjellstjørnet og gikk over Lifjellet og ned en skråning og på en umerket sti til jeg kom til et myrområde.

Jeg ble rådvill. Hvor gikk turen så videre? Jeg plukket pånytt opp kartet. Og gikk på måfå over den våte myren og langs fjellfoten til Flatafjellet.

Kart og kompass er ALLTID kjekt å ha med seg på tur,- kort som lang tur.

Jeg hadde heldigvis på et tidligere tidspunkt satt ut kompasskurs til Dalevatnet, så jeg var ikke helt på villspor.

Der! Jeg fikk øye på en rød T litt lenger innover i terrenget. Temmelig beroliget, trasket jeg målbevisst videre til jeg kom til et nytt stikryss.

Veivisere er gode å ha!

Denne førte meg 1 kilometer videre over Flatafjellet og ned en durabel skråning til Dalavatnet. Det venstre kneet begynte å krangle. Den gamle skaden måtte altså komme tilbake igjen. En pinefull smerte jog hver gang jeg trådde ned.

Dalevatnet og med Skjørestadfjellet i bakgrunnen.

Da jeg endelig hadde kommet meg ned til vannet, letet jeg etter to trær med passelig avstand til hverandre til en hengekøye imellom. Jeg ga opp, og gikk så videre og tilbake til Dale igjen.

Nå hadde flere folk og biler kommet til.Alt i alt, hadde det vært en flott tur. Jeg hadde vært ute i nesten 7 timer i god frisk luft. Rundturen hadde vært på ca 10 km lang.

Publiser av Fjellgeita78

Forusstranden og omegn. (30.04.21)

Imens jeg ventet på at bilen skulle bli ferdig på service, tok jeg en oppdageslestur i området. Jeg var her på det samme ærendet i fjor, men nå fant jeg noen nye stier å traskse på.

Jeg startet å gå over ei bro over motorveien, og over enda ei lita bro til Godeset siden. Jeg gikk forbi Ulsberget, opp på Eikeberget som rager kun 75 m.o.h og ikke er det så mye utsikt lell da det er tett med granskog her, men jeg fant en annen navnløs topp som hadde mye bedre utsikter som rager like høyt som Eikeberget. Her satt jeg og solte meg i vårsola en stund, før jeg trasket nedover og opp på en ny topp,-Nådlandsberget,- 50 m.o.h. Her fikk jeg fine utsikter ned til Gandsfjorden og over til Daleområdet.

Jeg ble nysgjerrig på å komme meg ned til strandlinjen av fjorden. Føttene løp løpsk- forbi boligfelt, industri, hovedveier med yrende trafikk, under en togovergang og forbi enda mer boligfelt.

Jeg fikk øye på en gammel fabrikk,- Stavanger kaffebrenneri. Så det er der den holder til ja.

Stavanger kaffebrenneri i bakgrunnen.

Snart kom jeg ned til en yndig promonade. Her var det tilrettelagt til å ta seg en pust i bakken. Flere grillsteder og benker er satt opp. Flere ungdommer koste seg i solen. Jeg fant en ledig benk og bare lot tiden fly. Det er riktig flott der ved Forusstranden. Noen båter duppet langs fjorden og jeg kunne beskue alle de staute Sandnesfjellene i all sin prakt.

Snart brøt jeg opp, og trasket videre langs strandlinjen, imellom en skog førte stien meg tilbake til verkstedet igjen.

Ventetiden var over, og jeg kunne plukke bilen fix ferdig og bile hjem med mange fine naturopplevelser i bagasjen.

Utsikter fra Ulsberget.
Publiser av Fjellgeita78

Fjellrangling på Jæren.

11.04.21

Idag pilte jeg ut så tidlig som jeg hadde anledning. Ut til vårsola og fjellene på Jæren.

Kjørte først til Eikeland i Time kommune, og fant en stor og ledig parkeringsplass ved den nedlagte Eikeland skole. Her fra trasket jeg forbi grisehus og en hyggelig bonde som ga meg et blidt «God morgen».

Jeg fulgte gårdsveien til høyre mot Øydgard. Rett før gårdstunet tok jeg inn til venstre over en ferist og fortsatte videre på en fin og gresskledd jordbruksvei.

Terrenget steg sakte, men sikkert. Morgenluften er ennå skarp, så jeg hadde bekledd meg med vinterplagg for å få en behagelig tur. Jeg var mutters alene der jeg labbet tilfreds avgårde til den første nuten. Denne rundturen er ikke ubehagelig lang. Små føtter kan fint ta fatt på dette fjelleventyret. Snart fikk jeg en fin utsikt over landskapet. Fritt utsyn til vann,skog,fjell og vidder.

Første gjerdeklyver passerte jeg, men gikk så rett frem. Røde merker og pinner lot meg styre i riktig retning. Selv om jeg hadde mine tvil om jeg var på riktig kurs, for det er jo så mangt med stier og fjelltopper her i dette området.

Jeg plukket frem kartet fra kartmappa og studerte terrenget. Joda, jeg kjente noe landemerker som jeg passerte. Vel betryggende, gikk jeg målbevisst videre.

–

Snart gikk jeg i en annen retning og fant utsikter ned til Engjavatnet og mot Bjødnalia.

Jeg kjente meg igjen hvor jeg hadde overnattet i hengekøye og minnene strømmet på.Stien slyngte seg videre oppover gjennom en skog, og temperaturen steg betraktelig. Jeg måtte skrelle av noen overflødige plagg og nippe til noen slurker med den leskende colaen jeg hadde medbrakt.

–

Snart fikk jeg øye på den store og flotte varden til Bursfjellet med sine staute 365 meter over havet. Flott rundskue, men ikke så blivende sted å ta matpausen, så jeg trasket nedover noen høydemetre for å søke ly for den sure og kalde vinden.

Til topps på Bursfjellet, 365 m.o.h

–

Stien ned mot Riset går vest for Bursfjellet. Det går bratt ned fjellsiden. Med isbelagt tursti, tok jeg det veldig piano.

Videre gikk jeg forbi Gunnhildstjørn hvor en flott og enslig stokkand gled svømmende rundt på let etter noe mat.

20210411_11333520210411_113839

Jeg vekket dens appetitt med å slenge bort til med et par brødsmuler jeg hadde for hånd. Jeg fant en ny rasteplass under et flott tre, hvor jeg nøt den siste kaffetåren og de varme solstrålene mot ansiktet.

–

Tilslutt gikk stien på grusvei og asfalt mot skolen igjen. Nå hadde flere folk og fe kommet til. Parkeringsplassen var full til randen.

Terreng: Vekslende mellom asfalt, kjerrevei og sti.

Lengde og tid: Sett av ca 3 timer++ ode pauser på den totalt 7,5 km lange rundturen.

Stigning: 349 m

Fottøy: Fjellsko.

I sekken: Masse god mat og drikke. 🙂

Neste tur ble også en rundtur. Denne gangen gikk jeg rundt det populære vannet i dette området,- Melsvatnet. Det var bare flax at jeg fant en lomme for bilen på den fullstappede parkeringsplassen.Alle som kunne krype og gå var ute i dette strålende vårværet.

Jeg kunne allerede skue mot Melsnuten. Et nytt mål å ta etterhvert, men først ville jeg vandre på den lettgåtte turstien rundt vannet. Fant en avstikker mot høydedraget «Klubben» og en skogsti imellom en tykk blandingskog. En spennende topografi hvor jeg fikk være mer for meg selv. Her fantes flere rasteplasser og badeviker. Langs hele Melsvatnet kan en fiske gratis med stang, og ryktene sier at det er fin aure i vatnet. Fritt frem for en overnatting med hengekøye også.

Jeg nøt hvert sekund. Kjenne luktene av skog gir en rus i seg selv. Etterhvert kom jeg ut av skogen med det ulendte terrenget og tilbake til «motorvegen».

Jeg lurte fælt på om det kunne gå en sti mot Melsnuten, men fant den aldri.

Jeg hadde allerede bestemt meg å komme meg til topps uansett, så jeg kløyv meg over et gjerde og gikk på et temmelig myrlendt terreng,- hvor noen steiner hist og her fikk meg noenlunde tørrskodd over.

–

Det gikk temmelig bratt oppover. Jeg gikk i sikksakk og pusten var raspende i halsen min. Pulsen gikk i nitti. Ingenting skulle stoppe meg nå. Dette skulle jeg klare!.

–

Etterhvert kom jeg til topps.Ingen varde eller skilter som indikerte at jeg var på Melsnuten, men utsikten var upåklagelig flott! Det var vel bryet med å komme seg opp her. Menneskene der nede var som små maur. Og alle vannene rundt omkring blinket som diamanter.

What a wonderful world!!

–

Etterhvert labbet jeg forsiktig nedover igjen, samme vei.

Hver 500 m er markert for dem som liker å vite hvor langt en har gått…..

Jeg hadde vært lenge på tur, men dagen var ennå ung.

Som siste topptur, tok jeg en avstikker mot Brunshammeren. Ikke så store toppen med sine 179 meter over havet, men likevel imponerende utsikter her også.

Melsvatnet rundt: ca 4,2 km

Melsknuten: 215 m.o.h

Brunshammeren: 179 m.o.h

Total turtid denne dagen: 6 timer.

Grisefornøyd!

Publiser av Fjellgeita78

Happy campers.

13.-14.mars -2021

Ah, det gjorde jammen godt å bli med på en overnattingstur med hengekøye denne helgen som har passert. Først fristet det ikke, da det hadde meldt dårlige værutsikter. Men når jeg først ble lokket ut, så ble det ikke så gale.

Mona hentet meg og vi droppet innom Europris på veien, for å kjøpe ved og smågodt. Sekken var fullstappet, så veden måtte vi bære i nevene da vi labbet av sted fra bondegården Hogstad og innover i terrenget. Det var tungt og becepsene fikk sin prøvelse underveis. Heldigvis hadde vi satt som mål og ikke ta en så altfor dryg tur. Rett og slett en barnevennlig trase` som var overkommelig for også oss som hadde ca 20 kg bagasje å bære på.

Verste partiet var passasjen igjennom skaret hvor bakken fikk en god stigning. Jeg måtte bite tennene sammen og puste jevnt og trutt igjennom nesen og munnen. Ble temmelig varm i topplokket også!

Etter ca 55 minutter, fant vi det store vannet Grinavatn (181 m.o.h) som en åpenbaring. Dette er en veldig populær leirplass. Vi fant flere bålplasser og trær hvor vi kunne feste hengekøyene i. På sommeren er det også deilig å kunne bade her og fisken biter faktisk! 🙂

inCollage_20210317_143440236

Etter å ha rigget til «sengen», bygget vi opp bålet. Det ble et stort strev med å få fyr på det,- da veden vi hadde kjøpt, var tettpakket med sagspon og best beregnet til peis og vedovn. Så vi måtte høre med naboene,- far og sønn som hadde rigget seg opp med teltet deres et steinkast bortenfor oss. Vi fikk låne en øks og en tennpose. Videre fant vi tennbriketter som forrige fjellfant hadde lagt igjen til oss. Vi hogget opp tennveden i mindre biter og danderte den med papir, tørt gress og tennbriketter. Endelig ulmet det i bålet og flammene slikket begjærlig.

DSC_0062DSC_0069inStory_20210317_142332849DSC_0078

Vi fant frem mat og drikke- og hygget oss til midnatt, da plutselig himmelens sluser åpnet seg. Regnet trommet som besatt under tarpen. Det var deilig og varmt under soveposen. Jeg hadde lært av andre dårlige erfaringer…Denne gangen hadde jeg også tatt med både fleecepledd og en varmeflaske.

Hele natten regnet og blåste det. Det dryppet ned på hengekøya og rant nedover til liggeunderlaget. Soveposen ble også noe bløt. En riktig våt fornøyelse altså!

inStory_20210317_142707319

Vi sov og slumret langt utover formiddagen, før vi klatret oss ut av «sengene» våre. Spiste frokosten i en fei, pakket og labbet tilbake til bilen.

Ut på tur, aldri sur! Lengter allerede til neste eventyr! 🙂 Om det er nærtur eller ei, spiller ingen stor rolle. Kanskje en dagstur?

Publiser av Fjellgeita78

Hvilepuls i hengekøya.

Lørdag 13.02.21

– Hvilken dag er det?
– Det er i lørdag, svarte Nasse Nøff.
– Min favorittdag, sa Ole Brumm.

Kilde:

Ole Brumm og vennene hans.

 

I dag fikk jeg en etterlengtet tur ut med hengekøya igjen. Jeg hadde nettopp kvittet meg med både skiutstyr og hockyskøytene, så jeg måtte ta beina fatt over Stokkavatnet til der jeg ville henge noen timer.

Der kunne jeg bivåne alle de travle skigåerne og skøyteløperne som hastet forbi meg. Selv lå jeg der med hvilepuls.

Været har vært eksemplarisk flott i de siste ukene, og denne lørdagen var siste sjanse på å nyte det fullt ut, før det forsvinner til gråværskyer og paraplyer igjen.

Jeg mumset i meg en pose med chips og skyllet det med en leskende kald pils. Det var jo tross alt lørdag! Det er lov å skeie noe ut.

inCollage_20210217_134151196

Jeg lå der å døste i flere timer. Jeg hadde pakket meg godt med varme klær- og under meg i køya,- hadde jeg både liggeunderlag og et stort ullskinn som beskyttelse mot kulden fra bakken.

DSC_0589
Chill ❤

DSC_0587

Flere familier og ungdommer koste seg i velbehag med pølsegrilling og noe hjemmelaget bakst kan hende?

Siden gikk jeg på oppdagelsesferd. Midt ut på det store vannet, finnes en liten holme. Holmen er dekket med blandingstrær, en rastebenk og en fin liten skogsti. Flere folk hadde okkupert og dandert seg rundt denne holmen. Barn i hengekøyer og flere grillplasser var i bruk.

inCollage_20210217_135041205

Videre gikk jeg tvers over vannet i retning Madla. Nå fant jeg unger som spilte ishockey også.En syklist raste forbi meg, mens jeg beskuet herligheten rundt meg. Hvilken deilig dag! Jeg ville bare at det skulle vare lenge, men alt har dessverre en ende. Snart gikk den oransje solen av en drops ned i horisonten og laget et mykt og varmt lys på omgivelsene. Ikke hadde jeg hodelykt, så jeg måtte haste hjem igjen.

DSC_0609DSC_0617DSC_0622

På hjemveien fant jeg en annen tursti som gikk opp fra Stokkavatnet området og videre parallellt med E39 i retning Eiganestunnelsen. Flott å beskue Tasta bydel fra denne synsvinkelen også.

Publiser av Fjellgeita78

Stillhet.

Stillhet.

«Silence is sometimes the best answer.» (Dalai Lama)

Hysj!
Nytelse. ❤

Balsam for kropp og sjeL.

Stillheten åpner før eller siden opp for et møte med deg selv. Det er ikke alltid like hyggelig, men å bli kjent med seg selv er likevel livgivende. Mange har opplevd hvordan den stille vidda, det blanke havet eller den susende skogen gir nytt perspektiv til livet. Stillheten forankrer og endrer på samme tid. Vi tar bolig i oss selv, og er nærværende.

–

Stillhet er fylde, ikke tomhet. Den er ikke fravær, men bevissthet om nærvær.

–

DSC_0722

Vi er født med to ører og en munn. Muligens er det fordi vi skulle lytte dobbelt så mye som vi snakker…

For nesten 100 år siden skrev Fridtjof Nansen følgende i sin «Tale til ungdommen»:

I dette larmende samfunn blir ungdommen mer og mindre virvlet med i fornøyelsessyken; de glir av sted på gledenes og nydelsenes glitrende bølger og får aldri tid til å dukke under den glinsende flate, ikke tid til å finne seg selv, sin egen personlighet. Det er sjelden eller aldri de får stanse og stå ansikt til ansikt med den store stillhet. Lære den intense glede ved det enkle naturliv, det vi nå engang stammer fra, og ikke minst gleden ved nøysomhet.

–

«Mennesker som gjør stillheten til livseliksir, kjenner ordenes betydning, deres kraft til å bygge opp og bryte ned, til å samle og spre, til å rense og formørke. … Stillheten er talens faste. Hulheten i ordene skrelles bort.»

Publiser av Fjellgeita78

Nærturene.

Never give up. Today is hard, tomorrow will be worse, but the day after tomorrow will be sunshine.

Nå som jeg har avsluttet medlemskapet i SATS, så må kroppen bevege seg på andre måter. Jeg er så heldig å ha et flott nærmiljø med flere turområder.

Jeg har hatt et par dager fri fra jobben også, så jeg måtte komme meg ut i det fine været.

På mandag (11.januar-21) ettermiddag/kveld,- hadde jeg en gåtur og rundtur rundt Litle Stokkavatn og tok videre en topptur til Byhaugen.

DSC_0385

Litle Stokkavatn som ligger ca 2 km vest for Stavanger sentrum, tar deg med på en flott runde på 2,5 km. Jeg fikk noen kilometer ekstra for å komme meg til vannet fra bobelen min.

Nord for Litle Stokkavatn er det en del berg med lauvskog, beitemark og gamle enger innimellom. På øst- og sørsiden er det jordbrukslandskap med gamle gårdstun, steingarder og eikelunder. Rikt fugleliv, spesielt i våtmarksområdene.

Ellers kan jeg fortelle at vannet er en liten innsjø i Stavanger i Rogaland fylke. Litla Stokkavatnet ligger i bydelen Tasta,- mellom Stokka og Friheim og er 0,11 km² stort. Rett ved Litla Stokkavatnet ligger Stora Stokkavatnet. Møllebekken som renner fra Litla Stokkavatnet til Stora Stokkavatnet er det største tilløpet dit. Turtraseen er lysbelagt, så en kan gå, jogge eller krype her når selv mørket kommer over deg.

Funfacts: I 1920- og 30-årene, da det ikke opprant med kjøleskap og frysebokser, foregikk det atskillig isskjæring på Lilte Stokkavatn. Isen ble lagret i ishus som stod like ved vannet og derfra ble isen distribuert til kjøleanlegg hos Chr. Bjelland og Frue Meieri i Stavanger.

Etter å ha rundet vannet, tok jeg en avstikker opp til Byhaugen. Det er blitt laget en ny bratt sti til utsiktspunktet fra Litle Sokkavatnet. Du går imellom trollsk eikeskog og over Byhaugtunnelen/Eiganestunnelen.

Snart skuer du den flotte Byhaugkafeen hvor det vanligvis selges vaffler og kaffe til sultne turfolk.

Høyde over havet :72.7 m.o.h .Og derfor det høyeste punktet i Stavanger. Fin utsikt over vestre deler av byen og innover mot Ryfylke.

inCollage_20210114_125609660

Onsdag 13.01.21

En frisk og hustrig rundtur rundt Hålandsvatnet.

inCollage_20210114_130123728

Løypa ligger delvis i Stavanger og delvis i Randaberg. Rundt vannet er det nesten 8 km langt, og terrenget er variert. Den ene siden av vannet er flatt og åpent, mens den andre siden er mer kupert med litt flere bakker og skog. Løypa er gruslagt og belyst.

DSC_0406DSC_0437

Jeg tok meg veldig god tid denne onsdagen. Veien var isbelagt flere steder, og ikke hadde jeg brodder under skoene. Det var en riktig flott dag med sol på en skyfri himmel. Kald vind fra Sibir. Frosten naglet meg fast. Fant flere fine og lune skogholt hvor jeg kunne gjemme og drømme meg bort. Noen hadde laget grillsteder og gapahuk. Her var det også flere fine badeviker.Jeg dagdrømte. Gleder meg til vår og sommer.

DSC_0432

Publiser av Fjellgeita78

Flott morgenstemning rundt Litle og Store Stokkavatnet.

10.01.21

Det finnes spesielle steder,
det finnes spesielle stemninger;
hvor fred, harmoni og balanse kan råde.
Bare sitte,gå, nyte og reflektere.
Slike steder har jeg mange av,
og med rett lys og stemning
finner kropp og sinn en fred og ro i en lykkelig stund.

DSC_0354

Det er søndag og jeg fikk lyst å lufte hodet. I sær når jeg så at det vil bli et flott morgenlys. Jeg skodde meg med støvletter med god såle og mange lag med varme klær. Gradestokken viste noen få grader blå. Ikke ville jeg ha noe på øret, for naturen ga en mer forlokkende musikk til meg.Det tynne islaget laget dunkelyder i vannet. Flere ender plasket hist og her.

DSC_0370

Jeg møter dagen ren og ubrukt.

Solen klatret oppover og overvant skylaget som streifet forbi. Et hvitt og tynt lag med haggel lå på turstien hvor jeg ferdes.Et vinterkledd landskap. Det var ikke mange menneskene som hadde kommet seg ut. Gjerne et par ivrige joggere var alt jeg fikk øye på i den første halvtimen, men så ramlet det inn mer og mer både rundt lille og store Stokkavatnet.

DSC_0375

Da jeg hadde kommet meg halvveis rundt vannet, mørknet det adskillig til på himmelen. Snart åpnet den seg og et stor haggelbyger kom over meg og vætet min dunjakke og bukse.Med så mange lag med klær, kom ikke fuktigheten inn til skinnet mitt. Og ergo ble jeg heller aldri kald.

Totalt brukte jeg 2,5 timer på turen. Veldig oppfriskende og gjorde utrolig godt for kropp og sjel. Dette er det som skaper indre ro hos meg og refleksjoner kommer lett på slike turer. Kropp og sinn kommer i harmoni.

DSC_0377

 

Publiser av Fjellgeita78

Fjellrangling i Sandnes.

09.01.21

I naturen ruver fjellene- i hjemmet bagatellene.

Eivind Berggrav.

Vi ble fire pluss en hund som tok oss en dagstur og rundtur på fjelltoppene i Sandnes. Her var jeg for to år siden. En lettgått tur som hele familien kan gjennomføre.

Startet fra gjesteparkeringsplassen ved det nye byggefeltet på Vedafjell, før stigningen til toppen til Vedafjell begynte for alvor. Det var super glatt på berg, så vi måtte trø varsomt. Vi fikk varmen i skrottene så snart vi klatret oppover høydemetrene. Om litt, fikk vi øye på tv,telefon og radiomasten og vi var ved det første målet.

Vedafjellet med de 288 meter over havet,- var et flott rundskue. Vi fikk blant annet se ut over store deler av Jæren, Lutsi, Sviland, Sandnes og Stavanger.

DSC_0296 (3)

juba

Vinden var bitende kald, så etter å ha knipset på bilder, trasket vi forsiktig ned på andre siden av fjellet. Vi satte snuten mot neste fjelltopp, Brekkafjellet. Inn i en lun granskog, opp igjen på en små topp, –Skjenanuten (250 m.o.h).,…….

DSC_0313 (2)
Den lille haugen forann Vedafjell, er Skjenanuten….

– før vi var på Brekkafjellet (199 m.o.h.). Godt merket med røde prikker og T-er underveis. Skulle mye til for å gå seg vill.

DSC_0314 (2)

Etterhvert gikk vi ned en krapp og isbelagt skråning….

DSC_0318

….inntil vi kom til en tett granskog igjen. Her fant vi atter ly for vinden og tok oss en rastepause med kaffe og noe til. Deretter kom vi oss gjennom skogen og ned til skiskytterstadionen.Vi var like ved Melsheia og fulgte grusveien og turstien til vi kom ned til Kleivane.Vi siktet oss mot den siste fjelltoppen, Ragnhildsnuten. På veien opp, fant vi ei død og forfrossen mus. Å for en skjebne!

Siste kneika opp til toppen var durabel bratt. Men belønningen var flott med et nytt rundskue.(172 m.o.h.).

DSC_0329 (2)

Solen var på hell.Skumringen kom innpå oss.Vi lusket nedover, gjennom et forhistorisk minne fra jernalderen og videre ned til Skaarlia og tilbake til parkeringsplassen. En kald, men dog en flott rundtur på 3,5 timer og ca 5,2 km.

Screenshot_2021-01-10 UT no Kart(1)

DSC_0319

Publiser av Fjellgeita78 · 2 kommentarer

Solskinnstur på Jærens tak.

03.01.21.

Julen er ryddet bort. Nissene ble puttet i ekser til neste gang. Nytt år og nye turmuligheter. Deilig å starte friskt opp med to dager med dagsturer. Denne søndagen fikk jeg gleden av å vandre på Høy Jærens tak. Fant et nytt turmål jeg aldri har satt mine ivrige turføtter på. Santens er det ikke topper på Jæren også! I mellom flere nabo kommuner,- men i Time kommune ligger toppen Karten og Brusaknuten så frekke og freidige i landskapets nydelige idyll. Jeg var ikke først ute med å gå morgenturen idag. Så snart jeg så blålyset såvidt bleke for soloppgangen, pilte jeg av gårde. På motorveien og strakade veg til Bue og videre mot Kartavoll. I mellom to flotte vann,-Husavatnet og Mellomstrand vatnet, fant jeg en liten parkeringsplass like ved et sauehus. En mann med en hund kom like bak meg. Jeg fikk et godt forsprang der jeg gikk oppover på en grusvei dekorert med snø. Månen stod klistret blekt på himmelen, mens solen prøvte å få overtaket. Solen seiret.Et gyllent lys spredde seg etterhvert på landskapet. Jeg smilte fra øre til øre.

DSC_0196

Så utrolig flott! Det knitret under beina mine, da snøen måtte bli klemt fra mine trommestikker av noen ivrige turføtter. Jeg måtte holde varmen så godt som. Det var beinkaldt!

DSC_0208

Oppover gikk det, inntil veien krysset og jeg gikk til målet mot Karten. Og desto bedre utsikter fikk jeg. Jeg fant varden med en mast på toppen. Karten rager 421 m.o.h.

DSC_0223

Vindmøllene omringet meg på alle kanter. Det var bra driv på vinden idag. Så jeg måtte søke ly bak en bautastein for å få i meg noe føde til den sultne magen min. I hu og hast fikk jeg i meg brødblingsene, før jeg labbet videre av gårde mot neste mål,- Brusaknuten. Det er god oversikt her i dette området, så jeg fikk øye på nuten allerede ved Karten toppen. Nedover gikk det, stadig på en grusvei dekorert med mye snø. Nå kom flere folk til. Jeg gikk mot et skogholt og hadde Kartavatn like ved.

DSC_0227

Gjennom granskogen, forbi en sildrende elv og videre inn i skogen, inntil jeg var på andre siden av Kartavatn. Jeg storkoste meg. Jeg knipset villt med bilder. Dette måtte jeg fange og ta vare på.

DSC_0254 (2)_Moment

Jeg fant et sted ly for vinden og spiste videre på nisten min, før jeg tok siste etappe mot nuten.

DSC_0259

Denne rager ca 10 meter høyere enn Karten- og dermed er denne kåret til høyeste fjelltopp på Jæren og i Time kommune.

DSC_0260

Vinden rev og slet i meg. Ingen blivende sted, så jeg fant stien videre som gikk bratt nedover på andre siden. Bjerkheimsenderen fikk jeg også øye på mens jeg forsiktig jobbet meg nedover uten å falle omkull.

DSC_0265
Bjerkeheimsenderen langt der forut omgitt i et månelandskap.

Stien snirklet seg videre som en hvit orm, opp og ned, forbi et lite vann, forbi et nytt skogholt, tilbake på en grusvei og videre til parkeringsplassen. Jeg hadde brukt dagen godt. Over 10 km, 4 timer inkludert gode pauser. Grisefornøyd.

DSC_0285

I caught the sun today.