Stillheten åpner før eller siden opp for et møte med deg selv. Det er ikke alltid like hyggelig, men å bli kjent med seg selv er likevel livgivende. Mange har opplevd hvordan den stille vidda, det blanke havet eller den susende skogen gir nytt perspektiv til livet. Stillheten forankrer og endrer på samme tid. Vi tar bolig i oss selv, og er nærværende.

–

Stillhet er fylde, ikke tomhet. Den er ikke fravær, men bevissthet om nærvær.

–

For nesten 100 år siden skrev Fridtjof Nansen følgende i sin «Tale til ungdommen»:

I dette larmende samfunn blir ungdommen mer og mindre virvlet med i fornøyelsessyken; de glir av sted på gledenes og nydelsenes glitrende bølger og får aldri tid til å dukke under den glinsende flate, ikke tid til å finne seg selv, sin egen personlighet. Det er sjelden eller aldri de får stanse og stå ansikt til ansikt med den store stillhet. Lære den intense glede ved det enkle naturliv, det vi nå engang stammer fra, og ikke minst gleden ved nøysomhet.

–

«Mennesker som gjør stillheten til livseliksir, kjenner ordenes betydning, deres kraft til å bygge opp og bryte ned, til å samle og spre, til å rense og formørke. … Stillheten er talens faste. Hulheten i ordene skrelles bort.»